Åstedsundersøkelser vises i Kunstmuseet NordTrøndelag

I morgen, lørdag 5. november, åpner jeg utstillingen «Åstedsundersøkelser» i Namsos kunstforening/Kunstmuseet NordTrøndelag. Det vil si, det er ikke jeg som åpner, men Namsos tidligere sykehusdirektør Arne Flaat.

«Åstedsundersøkelser» er et kunstprosjekt med utgangspunkt i flyhavarier. Jeg har klinisk fotografert små vrakdeler fra havarerte fly, og sammenstilt disse bildene med rent registrerende bilder av åstedene. Altså en slags kunstnerisk og visuell havarirapport.

Da jeg var i Namsos i høst som årets Namdalen-stipendiat i regi av Namsos kunstforening, ble jeg spurt om å holde et foredrag i Namsos Rotary om mitt arbeid, og der viste jeg blant annet noen bilder fra prosjektet «Åstedsundersøkelser». Etterpå sa lederen for foreningen at det var en kar til stede som hun gjerne ville jeg skulle hilse på. Det var Arne Flaat. Jeg visste ikke at han var en de overlevende etter Widerøe-flyet som styrtet utenfor Namsos i 1993. Jeg hadde ikke en gang i minnet at det var en flyulykke ved Namsos for snart 30 år siden.

Jeg har såvidt jeg vet aldri møtt en overlevende fra en alvorlig flyulykke tidligere – og prosjektet «Åstedsundersøkelser» har også en etisk side, naturligvis. Jeg var derfor spent på hva Flaat mente om prosjektet, og ble litt lettet da han syntes det virket spennende. Og ikke bare det, han tilbød seg dagen etter å vise meg åstedet. Det er gjengrodd og tett skog der flyet først traff et tre før det forandret retning og deiset i bakken. Flaat visste akkurat hvor. Og han har tatt vare på de ødelagte brillene sine, samt en liten, forvridd metallbit fra flyskroget.

Andre vrakdeler fra andre havarier har jeg fått låne av Statens havarikommisjon, som har vært veldig behjelpelig underveis. Jeg har også fått fotografere på deres område på Kjeller og i hangaren hvor de plukker flyvrakene fra hverandre. Kommisjonen har godkjent alle bildene jeg har fotografert av «deres» gjenstander. Og ikke for det, det er ting jeg veldig gjerne skulle fotografert som jeg har fått nei til, av rent menneskelige hensyn. Så jeg føler meg rimelig trygg på at prosjektet som nå er ferdigstilt, og som består av totalt 17 bilder i stort format, også ivaretar de etiske aspektene.

Da jeg planla utstillingen i Kunstmuseet NordTrøndelag sammen med Namsos kunstforening var det vanskelig å finne noen lokalt med passende fotografisk og kunstnerisk kompetanse til å åpne utstillingen. Jeg foreslo derfor å tenke helt motsatt, og finne en helt vanlig betrakter med en helt annen kompetanse. Arne Flaat takket ja på strak arm.

Jeg vet han har jobbet med talen. Jeg regner med at han kommer til å være personlig (jeg har ikke lest den). Jeg gleder meg, og er både takknemlig – og nesten litt stolt – over at en overlevende skal åpne en utstilling med en tematikk jeg til tider har lurt på om er «innafor». Og tre av bildene handler om nettopp Arne Flaat.

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd og Bildende kunstneres hjelpefond.

SURVIVING PASSENGER ARNE FLAAT´S GLASSES. AIRCRAFT: DHC-6-300 TWIN OTTER, LN-BNM. CRASH SITE: N 69°29’20 E 011°42’30, NEAR BERG FARM, OVERHALLA COUNTY 19:16:48 HOURS OCT. 27, 1993.

PART OF FUSELAGE. AIRCRAFT: DHC-6-300 TWIN OTTER, LN-BNM. CRASH SITE: N 69°29’20 E 011°42’30, NEAR BERG FARM, OVERHALLA COUNTY 19:16:48 HOURS OCT. 27, 1993.