I Am Standing Here To See

Min største separatutstilling til nå vises for tiden på Gamle Munch i Oslo.

Utstillingen er retrospektivt tilbakeblikk på over 50 års fotografisk virke. Utstillingen er kuratert av kunstkritiker Lars Elton, som også står for utstillingens design. Utstillingen omfatter temmelig nøyaktig 100 arbeider fra perioden 1975 til 2025, og vises på Gamle Munch frem til 18. mai.

Lars Elton skriver om mitt arbeid:

Maksimalt minimalistisk

Morten Løberg er kjent som norske fotokunsts mest konsekvente minimalist. Utstillingen «I am standing here to see» viser hans beste bilder, men den viser også en praksis med stor bredde fra en lang karriere.

Utstillingen kan leses som en beretning om fotografiets ekstremer. I sine beste bilder spenner Morten Løberg fra å fremheve de reneste former til nesten å utslette sitt kunstneriske uttrykk: Noe grunnleggende enkelt får veldige dimensjoner når et brokar blir et monument – over tiden vi lever i? Bilder av snødekte landskap fanger tidens oppløsning i lysets mykhet: – Alt blir absorbert av snøens altoppslukende hvithet. Nesten. Det som var fysisk form går over i en selvutslettende oppløsning. Nesten.

I motsatt ende er Morten Løberg en ung gutt, født på Hamar i 1953, med en gryende interesse for fotografiets magi. Gjennom arbeid i lokalavisen og byens fotoklubb skapte han seg et grunnlag. Som deltager i 1970-tallets nyskapende fotokunstmiljø i Oslo satte han sitt merke på utviklingen. Som skribent har han bidratt med kunnskap om fotografiets plass i kulturen og kunstlivet. Som teknisk kyndig kursholder har han satt sitt preg på flere generasjoners oppfatning av fotografiets særegne kvaliteter: Det er, som professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Storm Bjerke sier, et materielt nærvær i Løbergs bilder som åpner for konsentrasjon og fordypelse.

Det er ikke rart at norsk fotografis «grand old man», fotograf Leif Preus (1928–2013), i møtet med Morten Løbergs fotografier spurte: «Hvor lite kan et bilde inneholde og samtidig fortelle noe?» For uansett hvor langt disse bildene beveger seg mot det ekstreme, er det akkurat så mye – eller kanskje lite – igjen at du ser og skjønner hva det dreier seg om. Det er denne evnen til å balansere på fotografiets knivsegg som utgjør Morten Løbergs kreative styrke.