I Am Standing Here To See

Retrospektiv utstilling, fotografier 1974 – 2025.

Gamle Munch. Utstillingsperiode: 26. april til 18. mai.

Kunstnersamtale ledet av kurator Lars Elton torsdag 8. mai kl 18:00.


Maksimalt minimalistisk
Morten M. Løberg er kjent som norsk fotokunsts mest konsekvente minimalist. Utstillingen I AM STANDING HERE TO SEE viser hans beste bilder, men den viser også en praksis med stor bredde fra en lang karriere.

Utstillingen kan leses som en beretning om fotografiets ekstremer. I sine beste bilder spenner Morten M. Løberg fra å fremheve de reneste former til nesten å utslette sitt kunstneriske uttrykk: Noe grunnleggende enkelt får veldige dimensjoner når et brokar blir et monument – over tiden vi lever i? Bilder av snødekte landskap fanger tidens oppløsning i lysets mykhet: – Alt blir absorbert av snøens altoppslukende hvithet. Nesten. Det som var fysisk form går over i en selvutslettende oppløsning. Nesten.

I motsatt ende er Morten M. Løberg en ung gutt, født på Hamar i 1953, med en gryende interesse for fotografiets magi. Gjennom arbeid i lokalavisen og byens fotoklubb skapte han seg et grunnlag. 

Som deltager i 1970-tallets nyskapende fotokunstmiljø i Oslo satte han sitt merke på utviklingen. Som skribent har han bidratt med kunnskap om fotografiets plass i kulturen og kunstlivet. Som teknisk kyndig kursholder har han satt sitt preg på flere generasjoners oppfatning av fotografiets særegne kvaliteter: Det er, som professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Storm Bjerke sier, et materielt nærvær i Løbergs bilder som åpner for konsentrasjon og fordypelse.

Det er ikke rart at norsk fotografis «grand old man», fotograf Leif Preus (1928–2013), i møtet med Morten M. Løbergs fotografier spurte: «Hvor lite kan et bilde inneholde og samtidig fortelle noe?» For uansett hvor langt disse bildene beveger seg mot det ekstreme er det akkurat så mye – eller kanskje lite – igjen at du ser og skjønner hva det dreier seg om. Det er denne evnen til å balansere på fotografiets knivsegg som utgjør Morten M. Løbergs kreative styrke.

I en større, kunstnerisk sammenheng beveger Morten Løberg seg i et landskap som spenner fra Jan Groths følsomt poetiske streker til Sol LeWitts strenge form- og linjevariasjoner. Uavhengig av kunsthistoriske referanser har Morten Løberg greid å finne frem til sitt eget, særegne uttrykk. Han opererer i en fotografisk sammenheng der det ekstreme blir normalen, der det særegne blir personlig.

Lars Elton, kurator

Previous
Previous

I Am Standing Here To See

Next
Next

«Det er så tynt, lyset»