Tilbakeblikk #5 (1976)

På min vei mot et minimalistisk uttrykk tok jeg dette bildet, et eller annet sted i Skottland, i 1976. Kontorbygningen i glass og stål representerte noe nytt og djervt i arkitektur, et uttrykk for den nye tid.

Uten å være noen ekspert på kunsthistorie, hverken da eller nå, har det i ettertid slått meg at dette bildet har noe felles med stilretningen Neue Sachlichkeit som oppsto i Tyskland midt på 1920-tallet. Neue Sachlichkeit var anti-romantisk, og gjerne “saklige” beskrivelser av ofte veldig hverdagslige stilleben-motiver, industriarkitektur og lignende. Albert Renger-Patzsch ble en fremtredende representant for ny saklighet innen fotografiet, og her hjemme vant stilen også noen dedikerte – om enn få – tilhengere i blant annet Oslo Kamera Klubb, med Wilhelm Piro som en tydelig representant.

Og det jo ikke mye romantisk over bildet jeg fotograferte i Skottland. Stål og glass er kalde materialer, og linjeføringen, de avgrensede flatene, kraftige kontraster og – ikke minst – fraværet av mennesker gjør det hele til en en litt streng og kjølig fortolkning av bygningen – litt “ny saklighet”.

Jeg brukte ikke dette begrepet om bildet den gangen, jeg var ikke opptatt av hverken å beskrive eller sette i bås det jeg laget. Kunstterminologien interesserte meg kort og kort ikke i særlig grad. Jeg hadde ingen bestemt plan med fotograferingen, men fotograferte det på min vei som jeg likte. Fascinasjonen for enkle, stringente eller minimalistiske motiver var nok mer en ubevisst følelse enn et gjennomtenkt veivalg. Det tok ennå noen år før skjønte at det var dette hadde lyst til å utvikle.

Bildet ble forøvrig antatt på Fotografisk Vårutstilling i 1978, i Unge Kunstneres Samfund i Oslo, og innkjøpt av Norsk kulturråd.

Albert Renger-Patzsch: “Hydrierwerk Gelsenberg” (sent 1930-tallet).

Wilhelm Piro: “Portrett” (1931). Bildet er hentet fra boka Bildet lever, Oslo
Kamera Klubbs fotokavalkade 1921–1946.